Fylke: Hordaland
Type: Museum
Norsk Trikotasjemuseum ble stiftet i 1992, og ble offisielt åpnet for publikum i 2001. Norsk Trikotasjemuseum er et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne. Det er i dag lokalisert i de gamle fabrikkbygningene til Salhus Tricotagefabrik og arbeider med formidling, dokumentasjon og forskning på norsk trikotasjeindustri og tekstilindustri. Museet er lokalisert i Salhus, som ligger i Åsane bydel i Bergen, 22 km fra Bergen sentrum.
Gammel trikotasjefabrikk blir museum
Historien om Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter er direkte knyttet til Salhus Tricotagefabrik. Salhus Tricotagefabrik ble etablert i 1859, og var en av de første trikotasjefabrikkene i Norge. Fabrikken var i drift frem til 1989. Det var i samband med nedleggelsen av fabrikken at ideen om et trikotasjemuseum ble realisert.
Allerede på midten av 1980-tallet fantes det krefter i museums- og kultursektoren som så hvilken vei det gikk med norsk tekoindustri. De forstod verdien og betydningen av å ta vare på tekstilindustriens lange historie i landet, spesielt i Bergensområdet, som har vært et kjerneområde for denne industrien i Norge. Norsk kulturråd hadde den gang et eget utvalg for såkalt teknisk-industrielle kulturminner, noe som også indikerer at dette var en tid da industri i sin alminnelighet var i ferd med å bli gjenstand for kulturminnevern og regnet for å være en del av kulturarven.
Riksantikvaren på banen
Noen år senere kom også Riksantikvaren på banen med ei verneliste for ti prioriterte nasjonale industriminner, som blant annet kom til å omfatte Salhus Tricotagefabrik. I 1987 tok i alle fall Norsk kulturråd initiativ til å få utarbeidet en plan for vern av maskiner, anlegg og miljø fra trikotasjeindustrien i Hordaland. Kulturrådet tok i 1987 kontakt med Fylkeskonservatoren i Hordaland, og det ble satt i gang et utredningsarbeid som omfattet hele fylket. Det ble da foretatt en registrering av anlegg, maskiner og miljø ved ullvare- og trikotasjefabrikker i Hordaland. I tillegg skulle det gjøres en vurdering av hvilke anlegg innenfor tekoindustrien som kunne være egnet som verneobjekt. Noen rammer for å vurdere dette spørsmål var allerede gitt. Utvalget for teknisk-industrielle kulturminner i Norsk kulturråd konstaterte at Bergen og omegn hadde vært et kjerneområde i norsk tekstilindustri, og at det dermed var naturlig å finne et verneobjekt der.
Autentisk fabrikkmiljø
Fylkeskonservatoren i Hordaland, som var faglig ansvarlig for utredningsarbeidet initiert av Norsk kulturråd, kunne peke ut Salhus Tricotagefabrik som det mest aktuelle verneobjektet. Grunnen til dette var først og fremst at Salhus Tricotagefabrik lå i et mer eller mindre autentisk miljø. Med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem. Dessuten var hele produksjonslinjen intakt, slik at en kunne følge hele produksjonsprosessen fra råull/bomull til ferdig plagg. I utredningsarbeidet ble det også fremholdt at maskiner, utstyr og bedriftsarkiv var mer eller mindre intakt. Det gav Salhus Tricotagefabrik en stor vitenskapelig verdi, fordi maskinene kunne vise den teknologiske utvikling i bransjen, og fordi arkivmaterialet ga grunnlag for historisk forskning basert på primærkilder. Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter.
Veien frem til åpningen av Norsk Trikotasjemuseum
All drift ved trikotasjefabrikken var da innstilt, og det tok nå til et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fremdeles en av de mest arbeidskrevende oppgavene for Norsk Trikotasjemuseum. 1990-tallet ble først og fremst en etableringsfase, frem til museet åpnet dørene for publikum i 2001.
Samlingene
Da fabrikken la ned driften var maskinene og store deler av arkivet til Salhus Tricotagefabrik intakt. Museets samlinger rommer produksjonslokalene fra Salhus Tricotagefabrik og flere bygninger knyttet til fabrikkdriften: arbeiderbolig (1860), skolehus (1873), lærerbolig og den første direktørboligen. Sistnevnte ble senere gamlehjemmet Kveldheim for arbeidere ved fabrikken og huser nå administrasjonen til Museumssenteret i Hordaland. Bygningsmassen består av 31 bygg med en samlet gulvflate på rundt 10.000 kvadratmeter (inkludert bygningsmassen til Bevaringstenestene). Museet tar også vare på klær og tekstiler som ble produsert ved fabrikken i Salhus, blant annet undertøysmerket Krone Maco.
Maskinparken
Museet tar vare på maskiner til ulike prosesser i produksjonen av strikkede tekstiler, fra ullmottak, vasking, farging, karding, spinning, spoling og strikking, til tilskjæring, sying, kvalitetskontroll, pakking og emballering. Disse kommer hovedsakelig fra fabrikken i Salhus, men også fra andre tekstilfabrikkar i Bergensregionen og andre deler av landet. Samlingen rommer omtrent 150 strikkemaskiner, 200 symaskiner og 50 maskiner til andre prosesser i garn- og tekstilproduksjon. Rundt 160 av disse er utstilt i produksjonslokalene.
Norsk Trikotasjemuseum forvalter også broderi, bedrifts- og mønsterarkiv etter broderibedriften Gunnar Pedersen A/S (1915-86). Bedriften hadde hovedkontor i Oslo, og produserte og solgte håndarbeidsmønster, garn og utstyr, hovedsakelig til broderi, til forhandlere og gjennom ukepressen.
Formidling
Museet tilbyr omvisninger i tidligere Salhus Tricotagefabrik som følger produksjonslinjen i fabrikken, fra ull til ferdig plagg, via karding, spinning, strikking og sying. Utviklingen av Salhus som industristed og den industrielle vinklingen er i fokus: hvordan maskinene i fabrikken endret produksjonsforholdene og arbeidsforholdene fra det førindustrielle samfunnet til den industrielle revolusjonen.
Konsolidert i Museumssenteret i Hordaland
Fabrikkanlegget i Nordrehavn i Salhus er i dag tilholdsstedet for flere enheter under Museumssenteret i Hordaland, herunder Norsk Trikotasjemuseum, som kanskje er den best kjente blant publikum i Bergen og omegn. Norsk Trikotasjemuseum er bare en del av Museumssenteret i Hordaland, som i tillegg består av Havråtunet på Osterøy, Osterøy museum, Lyngheisenteret på Lygra i Lindås, Bevaringstjenestene, Kulturverntjenesten i Nordhordland og Felleskonservator – de tre siste lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik sammen med Norsk Trikotasjemuseum.