Fylke: Oslo
Type: Museum
Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra tiden 1500 til i dag. Med store samlinger fra by- og bygdemiljø presenterer museet kulturforhold i et historisk perspektiv så vel som i dagens samfunn. Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i 1894. Verdens første friluftsmuseum, Kong Oscar IIs Samlinger fra 1881, er en del av museet.
Norsk Folkemuseum er et kulturhistorisk museum på Bygdøy i Oslo med et stort friluftsmuseum og samlinger fra hele landet, i hovedsak fra tiden etter reformasjonen (1537). I tillegg til gjenstandssamlingene utstilt eller magasinert i bygninger rundt et sentralt torg opptas det meste av museumsområdet av friluftsmuseet med tilflyttede bygninger fra norske bygder og en «Gamleby» med byhus, hovedsakelig fra Oslo.
Folkemuseet ble stiftet 19. desember 1894 i Kristiania, etter initiativ fra bibliotekar og museumsmann Hans Aall (1869–1946). Forbildet var Nordiska museet i Stockholm, som ble stiftet i 1873, fikk sitt nåværende navn i 1880, og ble utvidet med friluftsmuseet Skansen i 1891. Hans Aalls visjon var en norsk parallell som skulle samle og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturliv». Alle materielle spor av menneskers liv og virke i bygd og by skulle innsamles, bevares, utforskes og formidles gjennom utstillinger og publikasjoner.
Formålsparagrafens begrep «det norske folk» ble etter hvert problematisert. I 1951 utvidet museet sitt arbeid til å omfatte også samisk kultur, da den samiske samlingen ved Universitetets Etnografiske Museum ble overført til Norsk Folkemuseum. I 1989 ble museets formålsparagraf endret til å gjelde «liv og levekår i Norge». Fra 1990-tallet ble det en økende bevissthet om ansvaret for å inkludere også andre minoriteter og ikke minst nyere innvandring i museets arbeid.
Gol stavkirke fra ca. 1200, Raulandstua fra 1300-tallet og Kristiania-bygården Wessels gate 15 fra 1865 er blant hovedattraksjonene på museet.
Historikk
Museet åpnet sin første utstilling i en leilighet i Christian IVs gate 13 i 1896. I 1898 kjøpte museet en tomt på Bygdøy og begynte gjenreisningen av flere hus fra bygdene som var innkjøpt for det planlagte friluftsmuseet.
Det sentrale området nærmest hovedinngangen ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901. Bygningene som ble reist for dette formålet kunne etterpå overtas av Folkemuseet, som åpnet sine innendørs utstillinger og sitt friluftsmuseum i 1902. I 1907 kunne museet innlemme Kong Oscars samlinger med bl.a. stavkirken fra Gol.
Oscar IIs samlinger
Det var viktig for valget av tomt at området var nærmeste nabo til Oscar IIs Samling, grunnlagt i 1881 som verdens første friluftsmuseum. Kongens bygningssamling besto av tre stuer og to loft som skulle vise utviklingen av norsk byggeskikk fra middelalderen til 1700-årene. Sentralt i anlegget sto Gol stavkirke ferdig gjenreist i 1885. Etter unionsoppløsningen i 1905 ga Oscar II samlingene til Den norsk stat.
Thaulow-museet
I 1913 ble Thaulow-museet opprettet som en egen stiftelse under Norsk Folkemuseum ved gavebrev fra søstrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow. Gaven omfattet store samlinger av portretter, møbler og gjenstander med tilknytning til slekten Thaulow. Søstrene finansierte samtidig flytting og gjenreisning i friluftsmuseet av Leikanger prestegård for å huse Thaulow-samlingen. Museet skal ifølge gavebrevet ha separat økonomi og ledes av et familiedominert styre med Folkemuseets direktør som medlem.
Museet vokser
For å gi plass til voksende samlinger av gjenstander og bygninger ble tomten utvidet og en ny museumsbygning reist i 1914. Samtidig begynte innsamlingen av byhus til «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble det store anlegget rundt museets torg reist i årene 1934–38. I de følgende årene ble friluftsmuseet kraftig utbygget med ambisjonen om å vise komplette gårdstun fra 15 regioner i Norge, en plan som aldri ble fullført.
Etter Hans Aalls død var Reidar Kjellberg direktør fra 1946 til 1975. Gjenstandssamlingene og friluftsmuseet fortsatte å vokse i etterkrigstiden, og «Gamlebyen» fikk stor tilvekst av bygninger som måtte vike for byfornyelsen i Oslo. Siste tilskudd er leiegården fra Wessels gate 15, gjenreist og innredet fra 1999 til 2009.