PEDIMUS 3/09 - september 2009
Norges museumsforbund - Seksjon for formidling
http://museumsnett.no/sff
INNHOLD
DIGITAL FORMIDLING
OG FORVALTNING
MUSIT – UNIVERSITETSMUSEENES IT-ORGANISASJON
Av Brit Hauge, seniorrådgiver Drifts- og utviklingsgruppen,
MUSIT
http://www.musit.uio.no
HVA ER MUSIT?
Universitetsmuseenes IT-organisasjon (MUSIT) har som formål å
vedlikeholde og utvikle felles databaser og databasesystem, og å legge
til rette for tilgang til museenes digitaliserte samlinger. MUSIT er en
permanent virksomhet med et nasjonalt ansvar. MUSIT forvalter samlinger
for universitetsmuseene innenfor en rekke fagfelt, bl.a. arkeologi,
botanikk, etnografi, numismatikk og zoologi.
MUSIT bygger på en samarbeidsavtale som ble inngått i mai 2007 mellom
Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Fra
og med 1. juli 2009 er også Universitetet i Stavanger med i
samarbeidet. Følgende museer er medlem: Arkeologisk museum
(Universitetet i Stavanger), Bergen Museum, Kulturhistorisk museum og
Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo), Tromsø Museum –
Universitetsmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.
MUSIT
er organisert
med et årsmøte, bestående av
representanter fra universitetene som er med i MUSIT, og et styre
bestående av representanter fra universitetene og museene. Det er
dessuten opprettet to koordineringsgrupper, én for naturhistorie og én
for kulturhistorie og flere faggrupper. Koordineringsgruppene og
faggruppene har det faglige ansvaret for utviklingen av
databasesystemene, og anbefaler overfor styret hvilke fagområder som
skal prioriteres i utviklingsarbeidet inneværende år.
Museene har hver sin representant i alle faggrupper og i
koordineringsgruppene. Artsdatabanken har en observatør i styret for
MUSIT og en representant for Riksantikvaren er medlem i
koordineringsgruppen for kulturhistorie. Drifts- og utviklingsgruppen
(DUG) i MUSIT fungerer som sekretariat for organisasjonen, og har
ansvaret for den daglige driften av databasesystemene. DUG er lagt til
Senter for informasjonsteknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo.
MUSIT har utviklet og drifter flere enn 30 databaser og applikasjoner,
såkalte samlingsforvaltningssystem (databasesystem) for museene.
Samlingsforvaltningssystemene fungerer både som forskningsdatabaser,
lagerstyringssystem og system for formidling av dataene i databasene
til ulike brukergrupper. I tillegg til utvikling av egne system,
samarbeider MUSIT med museene om å teste ut kommersielle
samlingsforvaltningssystem.
MUSIT
står ved
inngangen til 2010 overfor mange utfordringer.
Universitetsmuseenes databaser er blitt utviklet over flere tiår og er
i mange tilfeller tilpasset hvert museums materiale. Etter hvert er det
blitt mange databaser og ulike måter å håndtere dataene på. I tillegg
til de 30 databasene MUSIT administrerer, har museene også mange egne
databaser som ikke forvaltes av MUSIT. Universitetsmuseene har dessuten
samlinger som ikke er digitalisert.
Det er et mål å få færre databaser å forholde seg til – også med tanke
på å forenkle webpublisering av samlingene. DUG arbeider derfor nå med
å utvikle databasemodeller for å samle flere mindre samlingsdatabaser i
større databaser, som på sikt skal kunne resultere i én databasemodell
for naturhistoriske data og én for kulturhistoriske data. DUG utvikler
for tiden en kjernemodul for naturhistorie og en ny nasjonal
karplanteapplikasjon. Det er også behov for å harmonisere innholdet i
databasene, slik at de forskjellige museene bruker de samme
gjenstandstermene og periodeinndelingene i kategoriseringen av sine
data.
WEBPUBLISERING
MUSIT har som et uttrykt mål å gi publikum tilgang til
universitetsmuseenes digitale samlinger. Utfordringen her består bl.a.
i samlingenes volum og kompleksitet, og ikke minst at de i
utgangspunktet er opprettet med forskning for øye. Innen kulturhistorie
er det i 2009 fokus på webpublisering av de arkeologiske samlingene og
arbeid som må utføres for at data skal kunne presenteres på en best
mulig måte for allmennheten. For å kunne publisere det arkeologiske
materialet på web, må de nåværende fem gjenstandsbasene innen arkeologi
med tilhørende applikasjoner samles i én arkeologibase og innholdet i
de fem databasene må harmoniseres.
Også innen mynt og
medaljer arbeides det med å samle alle
data i en felles database og applikasjon for registrering og
forvaltning av mynt og medaljer. I skrivende stund (august 2009) er
MUSIT midt i prosessen med å tilrettelegge arkeologisamlingene på web
for allmennheten, og her ser vi noen av utfordringene med å publisere
forskningsdata for allmennheten på en interessant og spennende måte.
NASJONALT DIGITALT UNIVERSITETSMUSEM OG MUSIT
Kunnskapsdepartementet
oppnevnte i september 2008 et utvalg som skulle
utrede hvordan man best kan utvikle et Nasjonalt digitalt
universitetsmuseum (NDU), i tråd med de kjennetegn regjeringen stilte
opp i St.meld. nr. 15 (2007-2008) Tingenes tale.
Utvalget presenterer en visjon de kaller Fyrtårnet NDU, som bl.a.
skulle innebære en formidabel satsing (ca. 50 millioner kroner årlig)
på formidling av universitetsmuseenes samlinger finansiert av
departementet. Videre foreslår utvalget at NDU organiseres som en egen
enhet med et egen styre, en stab og to seksjoner, hvorav dagens Drifts-
og utviklingsgruppe i MUSIT skulle utgjøre én av seksjonene. Utvalgets
konklusjoner og anbefalinger gjør at universitetsmuseene, og MUSIT, går
spennende tider i møte.
LENKER:
MUSIT: http://www.musit.uio.no
Universitetsmuseenes fotoportal ble lansert i november 2008, og
inneholder ca. 150 000 bilder: http://www.unimus.no/fotoportal
Søk i de arkeologiske gjenstandsbasene tilpasset forskere og
museumsansatte - lansert i desember 2008: http://www.unimus.no/arkeologi.sok.php
Norsk Digitalt Universitetsmuseum:
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Rapport_NDU-utvalget-090529.pdf
Artsdatabankens Artskart-tjeneste: http://artskart.artsdatabanken.no
Global Biodiversity Information Facillity (høster alle MUSIT-forvaltede
samlingsbaser innen naturhistorie): http://www.gbif.org.no
UTSTILLINGSTEKST
SOM EGEN SJANGER
Seminar arrangert av
Norges Museumsforbund / Seksjon for formidling 15
oktober 2009
Norges museumsforbund har gleden av å invitere til et nytt og
utfordrende seminar på Norsk folkemuseum
Deltakeravgift: 300 kr.
Påmelding innen 1. oktober 2009, først til mølla-prinsippet.
Seminarprogram
0900-0945 Omvisninger i utstillinger ved Folkemuseet og
Vikingskipene/KHM med vekt på tekstbruk i utstillinger. NB! Oppmøte i
Cappelen-Collettgården, Norsk Folkemuseum
0945 Kaffe med bakverk i Cappelen-Collettgården
1000-1015 Åpning av seminaret Cappelen-Collettgården
1015-1145 Foredrag
· Morten Bing,
Seksjonsleder for forskning og utstilling, Norsk
Folkemuseum: Utstillingstekst som egen sjanger
· Kathy Elliot, Museumslektor, Kulturhistorisk Museum: Mellom fagnissen
og publikum; mellom barken og veden?
1145-1215 Lunsj
1215-1245 ÅRSMØTE i Seksjon for formidling, Norges museumsforbund - med
kaffe og kaker
1300-1445 Case 1 – skriving for målgruppe
Gruppearbeid; Utstillingen
Hjemmets teknologi, Norsk Folkemuseum.
Gruppene skriver nye utstillingstekster tilpasset ulike målgrupper.
1400 diskuterer vi tekstforslagene.
1445 Kaffe og søtt
1500-1630 Case 2 – Anmeldelse av en utstilling
1500: Anmeldelse utstillingen Back to the 80’s,
Norsk Folkemuseum. Ved førsteamanuensis Brita Brenna og forsker Olav
Christensen, begge UiO.
1530: Gruppearbeider i utstillingen, felles diskusjon etterpå.
1630-1645 Oppsummering
BINDENDE PÅMELDING
Elektronisk påmelding innen 1. oktober 2009 til
konf@museumsforbundet.no
| Navn på seminar: UTSTILLINGSTEKST SOM EGEN
SJANGER
|
| Etternavn: |
| Fornavn: |
| Stilling: |
| Institusjon/museum: |
| Adresse: |
| Postnr./-sted: |
| Tlf: |
Obs! Etter påmelding vil du få en kvittering for at søknaden er
mottatt.
Hvis du ikke har mottatt denne pr e-post innen 10 dager, vennligst
sjekk spamfilter eller ta kontakt på 2299 3130
SAKSLISTE FOR ÅRSMØTE
TORSDAG 15. OKTOBER 2009 KL. 12.15-12.45
NORGES MUSEUMSFORBUND - SEKSJON FOR FORMIDLING
·Sak 1/2009 Åpning av
årsmøtet
·Sak2/2009 Navneopprop
·Sak 3/2009 Konstituering. Valg av møteleder, referent og
protokollkomite
·Sak 4/2009 Godkjenning av innkalling
·Sak 5/2009 Godkjenning av dagsorden
·Sak 6/2009 Årsmelding 2008/2009
·Sak7/2009 Regnskap 2008
·Sak 8/2009 Arbeidsprogram 2009/2010
·Sak 9/2009 Budsjett 2009
·Sak 10/2009 Innkomne saker
·Sak 11/2009 Kurskomite
·Sak 12/2009 Valg
·Sak 13/2009 Neste årsmøte
ÅRSMELDING 2008 – 2009
Norges Museumsforbund - Seksjon for formidling
Tillitsvalgte i meldingsperioden
STYRET
Leder: Jenny Heggvik, Nordsjøfartmuseet, Museum Vest.
Kasserer: Trude Hoflandsdal Letnes, Hardanger Fartøyvernsenter,
Hardanger Museum.
Håvard Salen Nyheim, Trondarnes Distriktsmuseum, i permisjon.
Sekretær Bjørn Erik Skaug, Norsk Skogmuseum.
Styremedlem Ida Vesseltun, Norsk Landbruksmuseum.
Varamedlemmer:
Terje Planke, Norsk Folkemuseum, fast vara for HSN.
Judith Seland Nilsen, Vest Agder museet.
Solveig Bråstad, Nord- Troms museum.
Pedimusredaktør: Daniel Winfree Papuga
Valgkomité
Mariann Mathiesen Museum Nord, Melbu.
Kari Helene Kullerud, Aust- Agder kulturhistoriske senter.
Ingvild Hansen Nystad
Vara: Sigmund Kinn Alsaker, Kystmuseet i Nord Trøndelag.
MEDLEMMER
Medlemstallet pr. august 2009 var 103 medlemmer.
ÅRSMØTET 2008
Årsmøtet ble holdt i Stavanger 21. august 2008. Det var 18 deltakere.
Det ble gjort rede for seksjonens økonomi. Regnskap og budsjett ble
tatt til orientering. På det nordiske museumsmøtet i Malmø og København
ville det ikke bli tid til eget fagseminar for seksjonen, derfor ble
det lagt inn en endring av posten for honorar på fagseminar.
Arbeidsprogram for 2008- 2009 ble framlagt av styreleder og godkjent.
Arbeidsseminar på museumsmøtet måtte utgå fra arbeidsprogrammet grunnet
stramt program i Malmø/København. Frammøtte ble oppfordret til å komme
med innspill. Årsmøtet gikk enstemmig inn for valgkomiteens forslag til
nytt styre. Leder og to styremedlemmer ble valgt. To av styremedlemmene
var ikke på valg. Av varamedlemmene ble en gjenvalgt, en ble nyvalgt og
en ble valgt fra det tidligere styret. Varamedlemmene ble valgt i
prioritert rekkefølge. Pedimusredaktør var ikke på valg. Årsmøtet
sluttet seg til styrets forslag til valgkomité og kurskomité.
AKTIVITETER
Styremøter
Styret har i perioden hatt fem styremøter. Tre av møtene var
telefonmøter.
Styret har til sammen behandlet 55 saker i perioden.
Kurs
Seksjonens kurskomité, bestående av Eva Mæhre Lauritsen og
Nini Fritzner, fikk støtte fra ABM-utvikling til å arrangere kurset Mer
museer i media! Det ble avholdt 4. og 5. november 2008 på Holmen
Fjordhotell i Asker med 27 deltakere.
Seminar
Seksjonen søkte om støtte fra ABM-utvikling til å arrangere
seminaret "Jo visst har vi opplevelser!?”. Vi fikk først avslag på
søknaden, men fikk seinere innvilget søknaden om overføring av
overskuddet fra forrige års seminar. Dermed ble opplevelses-seminaret
avholdt 9. – 11. februar 2009 i Kristiansand Dyrepark og Rica
Dyreparken hotell. Seminaret hadde ulike temaer de tre dagene: Museene
som opplevelsesarena?, Den gode historien; museet mellom kunnskap og
underholdning og Museene ser framover; bør de forandre seg?
Bidragsytere: Odd Are Berkaak- UiO, Hilde Charlotte Solheim- HSH,
Kirsti M. Hjemdahl- Agderforskning, Anja Praesto-
Arn/medeltidsprosjektet, Henrik Zipsane- Jamtli NCK, Reidar Fuglestad-
Dyreparken utvikling, Marit Hauan- Tromsø museum og Maria-Therese
Hoppe- The Global Future Forum, København. Seminaret var et samarbeid
mellom Seksjon for formidling, Norges Museumsforbund, Vest Agder museet
og Agderforskning. Trude Hoflandsdal Letnes og Terje Planke fra
seksjonen, Gunhild Aaby fra Vest Agder museet og Kirsti M. Hjemdahl fra
Agderforskning arrangerte dette. Alt det praktiske på selve
konferansestedet tok Vest Agder museet seg av på en fortreffelig måte.
Styreleder Jenny Heggvik representerte seksjonen i talkshowet ”Først og
sist” og ledet diskusjonen siste dagen. Seminaret hadde 98 deltakere,
115 med arrangører og foredragsholdere. Evalueringene i etterkant viste
at deltagerne var svært godt fornøyd, selv om møtelokalet inne i
Dyreparken hadde sine begrensninger hva gjaldt lyd og plass. Budsjettet
var på 400kr. og seminaret gikk i balanse!
Landsmøteseminar
Norges Museumsforbund sitt landsmøte ble avholdt i Stavanger
20.- 23. august 2008. Rundt 125 landsmøtedeltakere deltok på Seksjon
for formidling sitt seminar 21. august med tittelen: HOT og
samfunnsaktuell? En formidlerrolle i endring.
Det var tre interessante innlegg ved Merethe Frøyland, Siri Slettvåg og
Henrik Treimo. Frøyland, fra Naturfagsenteret, UiO, fortalte mer
generelt om formidling og formidlerrollen. Slettvåg, ABM-utvikling,
presenterte BRUDD og HOT SPOT og ”nye” krav til formidlerne. Treimo,
Nasjonalt medisinsk Museum ved Norsk Teknisk Museum konretiserte temaet
med et praktisk eksempel fra HOT SPOT- Cyberstorken. Det ble for liten
tid til diskusjon da mange av deltakerne måtte dra fra seminaret i
Sandnes og inn til Stavanger for videre program.
Siden det ikke ble avholdt verken årsmøte eller landsmøteseminar i
København/Malmø i april 2009, blir det årsmøte for seksjonen 15.
oktober 2009 på Norsk Folkemuseum. Samme dag inviteres det til et
fagseminar om utstillingstekst i regi av seksjonen.
Studietur
Årets studietur for Seksjon for formidling gikk til Riga 17.
- 19. oktober 2008. Av åtte forhåndspåmeldte deltakere, ble seks
personer med på studieturen. Daniel Winfree Papuga var reiseleder. De
hadde flere fine museumsbesøk og ble svært godt mottatt på en rekke
museer. Flere av deltakeren skrev artikler fra turen til Pedimus.
PUBLIKASJONER
Seksjon for formidling har i denne valgperioden kommet ut med fire
nummer av Pedimus som distribueres elektronisk til seksjonens
medlemmer. Styret ønsker å fornye hjemmesiden til seksjonen, og Daniel
Winfree Papuga analyserte derfor seksjonens behov for web-tjenester.
Seksjonen har fått ekstra midler fra Norges Museumsforbund for å kunne
gjennomføre dette. Meldinger for museumsformidlingslisten, som ble
opprettet i 2007 er arkivert på
http://museumsnett.no/mailman/listinfo/museumsformidling
ANNETSeksjonen har engasjert seg i om museumsformidlerstudiet ved
Høgskolen i Oslo fortsetter.
Seksjonen har arbeidet med en strategiplan. Det arbeides videre med
denne saken.
På Landsmøtet i Stavanger 2008 ble det etterlyst et større engasjement
på selve årsmøtet. Seksjonsstyret sendte derfor brev til styret i
Norges Museumsforbund der vi kom med flere forslag til hva en kunne
gjøre. Seksjonen ble oppfordret til å trekke forslagene av styret, som
mente de hadde sine vedtekter for gjennomføringen av selve årsmøtet å
forholde seg til.
REPRESENTASJON
Kari Helene Kullerud, Terje Planke og Jenny Heggvik representerte
seksjonen på Landsmøtet i Norges Museumsforbund i Stavanger i
2008.Terje Planke, Trude Hoflandsdal Letnes og Jenny Heggvik
representerte seksjonen på det nordiske museumsmøtet i København/Malmø
1.- 3. april 2009.
Terje Planke deltok på et høringsmøte om evaluering av ABM-utvikling.
Møtet ble holdt i Oslo 18.
september 2008. Seksjon for formidling hadde lite å tilføye et meget
generelt høringsnotat.
Nordsjøfartmuseet i Telavåg
Museum Vest
19.08. 2009
Jenny Heggvik (sign.)
Trude Hoflandsdal Letnes (sign.)
Terje Planke (sign.) fast vara for Håvard Salen Nyheim
Bjørn Erik Skaug (sign.)
Ida Vesseltun ( sign.)
ARBEIDSPROGRAM FOR 2009- 2010
Seksjon for formidling
skal:
1. Legge om hjemmesiden
http://museumsnett.no/sff/ til nytt format,
utvikle denne og diskusjonslisten
museumsformidling@museumsnett.no
2. Utgi nettavisen Pedimus fire ganger pr. år.
3. Planlegge studietur høsten 2010.
4. Gjennomføre kurset Some like it hot! 4.- 5- november 2009.
5. Gjennomføre dagsseminaret om utstillingstekst i forbindelse med
årsmøtet 15. oktober 2009.
6. Gjennomføre fagseminar på Landsmøtet i Norges Museumsforbund i 2010.
7. Samarbeide med ABM-utvikling og andre om kurs i museumspedagogiske
emner.
8. Videreutvikle samarbeidet med Norges Museumsforbund sentralt og de
andre seksjonene i forbundet.
SOME
LIKE IT HOT! FORMIDLING AV AKTUELLE TEMA
Kurs arrangert av Norges
Museumsforbund / Seksjon for formidling 4. –
5. november 2009 på Holmen fjordhotell, Asker
Norges museumsforbund har gleden av å invitere til et nytt og
utfordrende kurs. Kurset er for alle i ABM-sektoren som er interessert
i å ta opp dagsaktuelle tema i formidling og utstilling. Målet med
kurset er å inspirere deltagerne til å gripe fatt i det som rører seg i
tiden og lage spennende Hot Spots.
MÅLGRUPPE:
Alle som arbeider med formidling og utstilling, også ledere og
konservatorer.
FORMÅL:
Kurset skal dyktiggjøre deltagerne slik at de kan lage aktuelle
utstillinger på kort tid om et brennende tema. Det legges vekt på
hvordan man kan presentere et vanskelig stoff slik at det skaper
kritisk refleksjon og debatt hos publikum.
INNHOLD:
Kurset vil gi en innføring i enkel metodikk og ta for seg erfaring fra
det å lage Hot Spots. Det er satt av god tid til diskusjon. En viktig
del av kurset står deltagerne selv for. De skal i løpet av kort tid
presentere utkast og forslag til en aktuell Hot Spot.
Tema i kurset er bl. a.
·Hva er en Hot Spot?
·Erfaringer med denne type utstillinger
·Hvordan takle uventete reaksjoner
·Budskapet – tydelig, spisset og kritisk
·Tekster som skaper debatt og engasjement!
·Ulike måter å lage Hot Spots på
·Å tørre, ville og kunne lage en Hot Spot!
TID & STED:
4. - 5. november 2009 på Holmen fjordhotell, Asker. Kurset starter
onsdag 4. november kl 09.30 og avsluttes torsdag 5. november kl 16.00.
Foreleserne har erfaring fra arbeid med Hot Spots og formidling.
Kursavgift: Kr 2.545,- som inkluderer kurset,
kursmateriell, opphold med all kost og overnattinger i enkeltrom. Reise
arrangeres og betales av den enkelte.
Bindende påmelding med begrunnelse: Elektronisk innen 15. september
2009
Kurset har en ramme på 25 deltagere. Dersom pågangen blir stor, vil
kurskomiteen ta ut de deltagere som gir best begrunnelse for å delta på
kurset. De som kommer med på kurset vil få en skriftlig bekreftelse fra
Norges museumsforbund.
Spørsmål kan rettes til kurskomiteen:
Nini Fritzner nfritzner@mil.no
Eva Mæhre Lauritzen e.m.lauritzen@nhm.uio.no
BINDENDE PÅMELDING
Elektronisk påmelding innen 15. september 2009 til
konf@museumsforbundet.no
| Navn på kurs: SOME
LIKE IT HOT!
|
| Etternavn: |
| Fornavn: |
| Stilling: |
| Institusjon/museum: |
| Adresse: |
| Postnr./-sted: |
| Tlf: |
| Begrunnelse for deltagelse |
Obs! Etter påmelding vil du få en kvittering for at søknaden er
mottatt.
Hvis du ikke har mottatt denne pr e-post innen 10 dager, vennligst
sjekk spamfilter eller ta kontakt på 2299 3130
PEDIMUS TRENGER REDAKTØR
Pedimus har vært tilgjengelig på web de siste åtte år med Daniel
Winfree Papuga som redaktør. Men nå går fartstiden til Daniel ut etter
dette nummer av bladet. Dette er en spennende tid – hvor SFF i likhet
med mange organisasjoner er i ferd med å ta steget fullt inn i WEB2.0
funksjonaliteten, og som den nye redaktøren vil kunne være med å lage innspill for.
Hvis DU har lyst å være involvert på museumsformidlingsfronten, er det
mulig å melde din interesse ved å kontakte SFF valgkomiteen før
årsmøtet 15 oktober: mariann.mathisen@museumnord.no,
kari.helene.kullerud@aaks.no, nystad.norddal@c2i.net
NY LITTERATUR
GREP
Dere kjenner kanskje læreplandatabasen Grep allerede? Basen kan være
nyttig for evaluering av hvordan akkurat DINE
opplegg/utstillinger/prosjekter passer inn i læringsmålene for
forskjellige skoletrinn. For eksempel, se på kompetansemål etter 7.
årstrinn:
http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=7
Odd Are Berkaak, Ågot
Gammersvik, Svein Gynnild og Inger Johanne Lyngø
(red.): ”På sporet av den tapte samtid”. Oslo: Norsk
kullturråd. 2009.
Boken inneholder 15 artikler over 198 sider, og gir en oversikt på
Samtidsnettverkets delprosjekter knyttet til ”På sporet av den tapte
samtid” mellom 2006 og 2008.
For eksempel, på side 7 skriver Odd Are Berkaak:
”Utfordringen i all historieskriving og kulturhistorisk formidling er
det jeg vil kalle fortidsrelatering, å forstå oss selv som et resultat
av forhold som har gått foran oss, og på den andre siden å forstå
historien ut fra vår egen tid. Det er ikke i og for seg det å skape en
fortelling om det forgangne, men å få fortellingen til å oppleves som
fortellingen om oss selv, som er målet med kulturhistorisk formidling.
Livshistorier må kunne gjenkjennes av den enkelte som et kapittel i
kulturhistorien. En må kunne finne igjen sitt eget ansikt i
familieportrettet.”
Last boken ned ved:
http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/fou/nye.rapporter.pdf/03b290131BMPasporetavdentaptesamtid090101S.pdf
St.meld. nr. 49
(2008-2009) Framtidas museum: Forvaltning, forskning,
formidling, fornying
”I knapt noen kulturinstitusjoner spiller utstilling som
formidlingsmedium så stor rolle som i museene. Det henger selvsagt
sammen med at grunnlagsmaterialet er fysisk og tredimensjonalt og gir
utgangspunkt for et vell av mulige konsepter for å formidle kunnskap og
opplevelse. Til en viss grad kan det sies at museer oppfant og har
videreutviklet utstillingsmediet, selv om det i dag er mange andre
institusjonstyper som har tatt i bruk utstillinger som
formidlingsmedium.
Aktivitetsøkningen avspeiler at museene selv anser formidling som den
viktigste av sine arbeidsoppgaver. Dette er sikkert også en refleks av
at det gjennom mange tiår har blitt uttrykt kulturpolitiske ønsker om
at museene i enda større grad skal nå ut til et bredere og mer
sammensatt publikum.”
Meldingen kan leses som HTML eller PDF dokument:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-49-2008-2009-.html?id=573654
St.meld. nr. 24
(2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og
formidling av kulturarv
” Museumssektoren har foreløpig bare utløst en liten del av det store
potensialet som ligger i digitale verktøy, og står overfor store
utfordringer og store muligheter innenfor bruk av digital teknologi. I
alle deler av museenes arbeid, både samlingsforvaltning, formidling og
forskning, er det behov for rask og effektiv tilgang til samlingene. En
gjennomgående digitalisering vil være til nytte for museene selv og
andre brukere.
Museene har utviklet enkelte digitale tjenester og tilbud til bruk både
for allmennheten og for spesialiserte brukergrupper. I tillegg til
digitale søk i samlinger gjennom PrimusWeb, er nettutstillinger og
digitale læringsressurser eksempler på digitale tjenester som tilbys i
en del museer. Likevel er det et gap mellom de eksisterende og de
potensielle digitale tjenestene fra de norske museene.”
Meldingen kan leses som HTML eller PDF dokument:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-24-2008-2009-.html?id=555254
Jorunn Margrethe Ødegaard
(mfl.): "Nasjonalt digitalt
universitetsmuseum". Rapport av et utvalg nedsatt av
Kunnskapsdepartementet. 29. mai 2009
”Forskjellen mellom tilgjengeliggjøring og formidling er ikke så mye en
vesensforskjell som en gradsforskjell. Hva man i dagligspråket vil
kalle enkel tilgjengeliggjøring har elementer i seg av formidling, da
man alltid tilgjengeliggjør på en måte som også innbefatter at man har
tatt noen valg. Selv et spartansk brukergrensesnitt tilrettelagt for
forskere er en form for formidling som gir signaler om ståsted og
teoretisk utgangspunkt. I dagligtale brukes imidlertid disse begrepene
uanstrengt. Med tilgjengeliggjøring forstås da gjerne grunnleggende
tilgang til rådata, mens når ordet formidling tas i bruk, ligger det en
forventning om at informasjon har blitt bearbeidet og tilrettelagt.”
Last rapporten ned ved:
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Rapport_NDU-utvalget-090529.pdf
"Kulturarv, historiebruk
og formidling" ble arrangert 5. mars 2009 av
KAFF-prosjektet i samarbeid med Institutt for kulturstudier og
orientalske språk ved UiO. Fem innlegg ble presentert, som kan lastes
ned fra http://www.kaff.no/verksted09.html
* Aina Aske: "Prosjektet Kattegat– Skagerrak– Västerhavets Kulturarv"
* Bodil Axelsson (Tema Q, Linköpings universitet): "Kulturarvens
digitala teatrar: historiskt återskapande och ett nationellt
ansvarsmuseum"
* Maria Forneheim (Göteborgs stadsmuseum): "Förmedling av kulturarvet"
* Olav Cristensen (Institutt for kulturstudier og orientalske språk,
Universitetet i Oslo): "Den tredje vei. Kulturarvens problematiske
retorikk og muligheter"
* Saphinaz-Amal Naguib (Institutt for kulturstudier og orientalske
språk, Universitetet i Oslo): "Patterns of Cultural valuation"
Kristin Arnesen: ”På
sporet av den tapte vegg: Jensen &
Skodvins Norsk Design- og Arkitektursenter : en dekonstruert
transformatorstasjon?” Masteroppgave i Kunshistorie ved
UiO, 2008
Fra sammendraget:
”Avhandlingen omhandler en gjenbrukt industribygning ved Akerselva i
Oslo: Hausmannsgate 16, som i perioden 2003 – 2005 ble ombygget til
Norsk Design- og Arkitektursenter. Ombyggingen var ledet av Jensen
& Skodvin Arkitektkontor og oppdragsgiverne var Norsk Form og
Norsk Designråd. Avhandlingen diskuterer verket gjennom en nærlesning
av enkelte aspekter ved bygningen, sett i lys av Jensen &
Skodvins prosessuelle arbeidsmetode. Sentralt i denne nærlesningen står
også en metodisk utprøvning av den algerisk-franske filosofen Jacques
Derrida (1930 – 2004) sine teorier, og deres overførbarhet til
arkitektur”
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved:
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86975
Kristin Breivik Eldnes.
”Å sette ramme på bildet”. Masteroppgave i
Medievitenskap ved UiO, 2009
Sammendrag:
Denne oppgaven ser på hvordan tolkningsrammebegrepet kan være med og
forklare relasjonen mellom kommunikatører og journalister. I lys av de
siste årenes utvikling med profesjonalisering på
kommunikasjonsfagområdet har jeg intervjuet tre kommunikatører, som av
norske journalister i en undersøkelse gjennomført av analyseselskapet
Aalund er plukket ut som ekstra dyktige. Disse tre er Guri Wormdal fra
Netcom, Anne Grete Ellingsen fra Norwegian og Ole Kristian Lunde fra
Orkla. I intervjuene ble det også nevnt noen spesifikke saker fra
mediene, som også er brukt i analysen. Tolkningsrammer kan ses på som
måten et budskap er presentert; vinkling, innramming, bakgrunn eller
avgrensning. I empirigrunnlaget har jeg identifisert fire hovedfunn for
hvordan tolkningsrammebegrepet kan belyse relasjonen mellom
kommunikatør og journalist; (1) forståelse, (2) forutsetninger, (3)
forberedelse og formidling samt (4) kontroll. Disse fire faktorene kan
plasseres i en behovspyramide fra bunn til topp, der de første lagene
danner grunnlag for de øvrige.
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=92320
Andrea Rivrud Levin.
”Dårlig smak som etnisk markør: Klasse, etnisitet
og smak i Tel Aviv” Masteroppgave i Midtøsten- og
Nord-Afrikakunnskap
ved UiO, 2008
Sammendrag:
Denne oppgaven er basert på et feltarbeid sommeren 2005 blant unge
frilansere av askenasisk opprinnelse som jobber innen kunst og kultur i
Tel Aviv i Israel. Temaet er etnisk bakgrunn i Tel Aviv. Jeg søker svar
på i hvilken grad etnisk bakgrunn er relevant for disse menneskene i
deres dagligliv og eventuelt hvordan betydningen av etnisk bakgrunn kom
til uttrykk.
Jeg har undersøkt dette ved å observere mine askenasske informanters
smaksdommer ovenfor to andre etniske grupper, henholdsvis russere fra
det som tidligere var Sovjetunionen, og misrahier som er personer med
røtter i landende i Midtøsten og Nord-Afrika. Jeg argumenterer for at
mine informanter opplever etnisk bakgrunn som relevant i de tilfeller
hvor både generelle lavere klassemessige markører og spesifikke etniske
markører er til stede.
Mitt argument er at etnisk bakgrunn er relevant i visse tilfeller, og
at i de tilfeller hvor det er relevant kommer etnisk bakgrunn til
uttrykk gjennom smak. Jeg benytter bidrag fra bl.a. Pierre Bourdieu og
Joanne Entwistle til å forbinde smak, mote og klasse, og argumenterer
for at etnisk bakgrunn var relevant for informantene der hvor både
annen etnisk bakgrunn og lavere klassebakgrunn var til stede. I slike
situasjoner bruker mine informanter etniske betegnelser sammen med
smaksreferanser. Mine funn tyder på at mine informanter ikke opplever
etnisk bakgrunn som relevant med mindre de opplever en persons smak som
”dårlig”.
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=74811
Gry Elisabeth Mortensen:
«Eating the old and the nature : experiencing
authenticity through food in Alaska’s Little Norway”.
Masteroppgave i
visual cultural studies ved
Universitetet i Tromsø, 2009
Sammendrag:
This thesis is about notions of authenticity in the Norwegian-American
society Petersburg, Alaska. With the intention of gaining an
understanding on why the Norwegian heritage keeps such a strong
position in this society, I went into the field, and was surprised by
the extensive role of food and the use of the term authentic in
connection with it. I found that the idea of authenticity is closely
connected to the nature one side, and ideas about the old on the other,
constituting a dual possession of the really real. The old and the
natural fits perfectly with the perception of Norway, which I argue is
the key to its strong position in Petersburg. This conspiracy is
imperative in the making of the place Petersburg, and influences, as
well as is influenced of, economical spheres, gender and social
hierarchies. The thesis is based on a three month fieldwork conducted
in Petersburg during the spring of 2008, where qualitative methods led
me to the findings I explore. The thesis should be read in connection
with my film Doing the Norway, dealing with the issue of living in a
society where notions of the past play an extended role, shown through
the making of the Little Norway Festival.
Last ned masteroppgaven i
fulltekst ved
http://hdl.handle.net/10037/2013
Ole Osborg Ose: ”På veg i
nord-norsk byggeskikk”. Masteroppgave i
kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø, 2009
Sammendrag:
Denne masteroppgaven, levert våren 2009, handler om to boliger i
Statens vegvesens eie. Den ene er på Hatteng, Storfjorden kommune i
Troms fylke og den andre er på Langvasseid, Sør-Varanger i Finnmark
fylke. Begge boligene er midtpipehus av planketømmer fra rundt 1930, og
de er begge er fredet av Riksantikvaren i 2007. For Hatteng gjelder
både fredningen og oppgaven våningshus, skjå og hønsehus, samt hage/tun
og innvendig interiør. Boligen har fullt inventar fra 1945-1980. For
Langvasseid gjelder fredningen og oppgaven våningshus, utedo,
garasje/snekkerverksted og smie, samt tun. Begge boligene er omtrent
uten endringer siden de ble bygd, og den største endringen er at
Hatteng fikk montert bad tidlig på 1960 tallet. Alle bygninger er i
topp stand, og de er gode eksempel på Nord-Norsk byggeskikk, og de
viser til en viktig tid for utviklingen av infrastrukturen og
kommunikasjonen i Norge. Områdene er gjort om til museum, de hører til
under Norsk vegmuseum, Lillehammer, og de holder åpent ved bestilling.
For Hatteng er det som de som bor der bare er ute en tur, og man blir
ført 30 år tilbake i tid. For område på Langvasseid er det samlet en
del bygninger fra veghistorien i Finnmark. Reiser man forbi disse
perlene av noen bygninger, så må man bare stoppe for å se, det er ikke
hver dag man ser smårutede vinduer og teglsteinpiper lengre. Skjåen på
Hatteng er bygd av lemmer, og er av den typen Vegvesenet brukte rundt
om på anleggene på 1920-30 tallet, og i 1927 bodde det en stor familie
i denne lille bygningen.
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved
http://hdl.handle.net/10037/2033
Hilde Sørstrøm : ”Når det
usynlige blir synlig : et møte med Egon
Schieles kunstverk”. Masteroppgave i kunstvitenskap ved
Universitetet i
Tromsø, 2009
Sammendrag:
Kunstneren Egon Schiele (1890-1918) er en av Østerrikes viktigste
kunstnere som sammen med blant annet Gustav Klimt og Oskar Kokoschka
representerer modernismens utvikling i Wien rundt 1900. Til tross for
sin korte levetid har han etterlatt seg en imponerende stor produksjon
som inneholder både malerier, tegninger grafikk og skulpturer. Han er
mest kjent for dristige fremstillinger av menneskekroppen som sjokkerte
samtidens betraktere. De siste årene har imidlertid også hans
landskapsverk fått mer oppmerksomhet. Schieles kunstneriske virke blir
ofte behandlet gjennom et psykologisk-biografisk perspektiv. Jeg ønsker
imidlertid å sette fokus på min opplevelse av Schieles verk. Gjennom
fire forskjellige eksperimenter vil jeg undersøke om hvorvidt min
opplevelse kan bidra med noe nytt til forskningen rundt Egon Schieles
kunstnerskap.
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved
http://hdl.handle.net/10037/2030
Tone Kristine Thørring
Tingvoll: ”Identitet og kultur, seide og
skulptur : en undersøkelse av Iver Jåks' skulpturer i et
postkolonialistisk perspektiv”. Masteroppgave i
kunstvitenskap ved
Universitetet i Tromsø, 2009
Sammendrag:
Iver Jåks (1932-2007) har blitt betegnet som ”den største samiske
kunstneren”, ”en brobygger”, ”veiviser” og ”den som innførte
modernismen i samisk kunst”. Separatutstillingen Iver Jåks retrospektiv
i Museet for samtidskunst (1998-99), tildelingen av Ridder av Sankt
Olavs Orden og festskriftet Ofelaš – Iver Jåks – Veiviseren
(Universitetet i Tromsø 2002) er bare noen eksempler på en usedvanlig
posisjonering av en norsk minoritetskunstner. Samisk eldre og nyere
kultur synes å ha stått helt sentralt for Iver Jåks. Likeså hans egen
identitet som same. Men det er en viktig forskjell mellom å ha en
identitet, og å bli identifisert. Dette aktualiseres i andres
oppfatninger av verkene og kunstneren. Med Jåks' sentrale posisjon, og
med den kulturelle revitaliseringsprosessen som bakgrunn, er det lett å
se hans kunst som sannhetsvitner om samisk kunst og kultur. Et
kunstverk kan forstås som et tidsvitne, men ikke som å representere
virkeligheten, verken til kunstneren, kulturen eller konteksten. I
oppgaven anlegges det et postkolonialistisk perspektiv. Målet er å
undersøke hvilken betydning spørsmål om identitet og kultur kan ha fått
for Iver Jåks' kunst, samt hvilken betydning hans etniske tilhørighet
kan ha fått for resepsjonen og formidlingen av den. De fleste verkene
som undersøkes kan knyttes til 1990-tallet, og slik også
postmodernistisk teori og kunstpraksis.
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved
http://hdl.handle.net/10037/1698
Johan Aadland: ” Smak og
sosialisering Undertittel: en studie av smaken
og dens tillæring hos aktører i musikkfeltet”.
Masteroppgave i
Musikkvitenskap ved UiO, 2008
Fra sammendraget:
Vi lever i et smakssamfunn der vi i mangel på tidligere tiders sterke
sosiale tilknytningspunkt i familie, yrke og klasse må bygge identitet
gjennom egne domshandlinger basert på smak. Vi velger utdanning og
yrke, sted å bo, bil å kjøre med, partner å leve med, klær å gå med,
mat å spise, fritidsaktiviteter å drive med osv., og alle disse valgene
gjøres på grunnlag av hvem vi er og hva vi ønsker å identifisere oss
med. På samme måte har vi alle noe vi kan kalle for vår egen
musikksmak. Vi har preferanser for ulike musikalske sjangere og
artister, hva vi liker å høre på og hva vi vil bli identifisert med.
Musikksmak knyttes opp mot identitet, og gjør at mennesker blir lettere
å kategorisere som «typer». Musikk har en sentral plass i forsøket på å
løse vår tids «identitetsproblem».
Last ned masteroppgaven i fulltekst ved
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=69951
KONFERANSER OG SEMINARER
* 10. september: Seminar om vern av immateriell kulturarv, arrangert av
Rådet for folkemusikk og folkedans. Perminalen, Oslo.
http://www.rff-sentret.no/index.php?option=com_content&task=view&id=750&Itemid=1
* 10-13 september: "Bridging local hsitory in a global context".
Konferanse arrangert av Bridging Ages i Österbotten, Finland.
http://www.bridgingages.com
* 15 september: "Vann og dagliglivets kulturminner". Kulturminnedagen
2009. Påmeldingsfrist: 15 juni.
http://www.museumsforbundet.no/pdf/KMD-2009-info.pdf
* 16.- 17. september: "Trollkrittet - konferanse om barn og kultur",
Tønsberg.
http://trollkrittet.wordpress.com/
* 17-19 september: "Nordiske herregårdsmiljøer i fortid, nutid og
fremtid". Seminar arrangert av Dansk Center for Herregårdsforskning.
http://www.herregaardsforskning.dk/Symposium.html
* 20. september: "Om å finne nye fortellinger for vår tid".
Fortellerseminar i Oslo med Ashley Ramsden. Påmelding til Anniken
Lange, tlf 909 64 981 (mellom kl 15 – 16 hver dag) innen 15. sept.
http://www.ashleyramsden.com/
http://www.norskfortellerforum.org
* 24. september: "Mangfaldig musikk på museum: Utfordringer i arbeidet
med dokumentasjon og formidling av det fleirkulturelle Noreg”. Ope
seminar på Valdres Folkemuseum, Fagernes arrangert av ”Nasjonelt
nettverk for musikk og musikkinstrument”.
http://www.ringve.com/Musikknettverket/
* 24-29 september: "The Best in Heritage". Dubrovnik, Kroatia.
http://www.thebestinheritage.com/
29-30 september: "Merkevarebygging: suksesskriterier, modell og
verktøy". Temaet for dag 2 i seminaret arrangert av NMF Seksjon for
museumsledelse i Trondheim.
http://www.museumsforbundet.no/pdf/Fagseminar%20ledelse%20h%C3%B8st%202009.pdf
* 5-10 oktober: "Museum Education in a Global Context - Priorities and
Processes", ICOM-CECA Annual Conference, Reykjavik, Island.
http://ceca.icom.museum
* 8.- 9. oktober: "Ledetrader og snubletrader", konferanse om
europeiske nettverk i kultursektoren på Voksenåsen i Oslo arrangert av
ABM-utvikling, Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
http://www.abm-utvikling.no/tverrsektorielt/internasjonalt/ledetrader-og-snubletrader-program
* 15 oktober: Dagseminar og årsmøte i NMF-Seksjon for formidling på
Norsk Folkemuseum, Oslo. Se programmet
i denne
utgaven av Pedimus.
* 16-17 oktober: "Art Beyond Sight: Multimodal approaches to learning".
Internasjonal konferanse arrangert av Art Education for the Blind (AEB)
og Metropolitan Museum of Art, New York, NY, USA.
http://www.artbeyondsight.org/ og
http://www.cultureforall.info/news.php?aid=12168&k=11097
* 19-24 oktober: "Museums for Reconciliation and Peace: Roles of
Ethnographic museums in the world", ICOM-ICME Annual Conference i
samarbeid med National Folk Museum of Korea. ICOM International
Committee for Museums of Ethnography. http://icme.icom.museum
* 21-22 oktober: ”Förmedling av källkritik inom kulturarvspedagogiken”,
seminar arrangert av NCK i Östersund, Sverige. http://www.nckultur.org/
* 31 oktober - 3 november: "The art of science: Creating a better
future", Årsmøte i Association of Science-Technology Centers, Fort
Worth, Texas http://www.astc.org/
* 3-4 februar 2010: ”Kulturarvspedagogik och den äldre historien”.
Årskonferanse til NCK i Östersund, Sverige. http://www.nckultur.org/
* 4-5 november: "Some like it Hot!". Kurs i formidling av aktuelle tema
arrangert av NMF Seksjon for formidling på Holmen fjordhotell, Nesbru.
Se programmet
i denne utgaven av Pedimus.
* 18.-19. november: "Lokalt kulturliv i endring". Norsk kulturråds
årskonferanse, Arendal. http://www.kulturrad.no
* 24-26 March 2010: "From the Margins to the Core? - An international
conference exploring the shifting roles and increasing significance of
diversity and equality in contemporary museum and heritage practice and
policy." Konferanse på Sackler Centre for arts education, London.
http://www.le.ac.uk/ms/profdev/sackler.html
* 20-22 april 2010: "Narrative Space: An international
interdisciplinary conference exploring the interpretive potential of
architecture, exhibitions and design". Konferanse arrangert av The
School of the Built Environment, University of Nottingham og Department
of Museum Studies, University of Leicester. http://www.le.ac.uk/museumstudies/profdev/nspace.html
* 7-13 november 2010: ”Museums for social harmony”. ICOM
generalkonferanse, Shanghai, Kina.
http://icom.museum/general-conference2010.html
REDAKSJONSADRESSE
- Pedimus v/Sekretariatet
- Norges museumsforbund
- Ullevalsveien 11, 0165 Oslo
- http://museumsnett.no/sff
REDAKTØR
- Daniel Winfree Papuga
- Tel +47 92419946
- Email pedimus@museumsnett.no
ISSN-1504-1670
- Redaksjon avsluttet: 10. september 2009
Manusfrist for PEDIMUS 4/09: 15. november 2009