Månedens raritet - rett svar
November 2009
Her kan du
se rariteten for november.
Oktober 2009
Rariteten for oktober er en COX GUN.
En kraftig boltepistol, ofte beskrevet som boltekanon, for undervannsbruk. Den kunne skyte bolter inn i og gjennom 25 millimeter tykke stålplater. Ble brukt ved skipsreparasjoner etter et havari for å feste stålplater over et eventuelt hull i skroget.
Var og beregnet for ubåtredning. Da ble det brukt spesialbolter. Disse var hule, med en spiss som kunne skrues av fra utsiden. Før det skjedde ble en spesialtilpasset overgang festet til spesialbolten, etter at denne var skutt inn i og hadde gjennomhullet skroget. Denne spesialovergangen hadde en lufttilkobling og et ”skrujern” festet gjennom spesialovergangen med en pakkboks. Når luftslangen var festet til koblingen kunne ”skrujernet” brukes til å skru av spissen. Nå kunne frisk luft blåses inn i ubåten.
Disse koblingene kunne og brukes for å blåse luft inn i skroget ved heving av havarerte båter. Cox Gun ble så vidt vi vet brukt siste gang under snuingen av ”Alexander Kielland”.
Les om Norsk Dykkehistorisk Forening her.
September 2009
Månedens raritet er en Telegraflinje repeater
Type: Enkel repeater - Fabrikant: A.B L. M. Ericsson, Stockholm -
Antatt produksjonsår: 1880 – 1899
Serie nr.: 4491-
Mål: 310x 210 x 170 mm -
Vekt: 3.5 kg
Ved lange telegraflinjer var det påkrevd å sette inn et forsterkende ledd eller et relé for å få telegrafsignalet fram til mottakeren. Releets kontakter slår i takt med det innkommende signal og fra ny strømkilde føres signalet videre på linjen. Ref: Hans Chr. Haaland. Les om Bergens tekniske og industrielle samlinger her.
August 2009
Månedens raritet er fra Nera Museums samlinger, og er en av Neras bærbare satellitt-telefoner, den første som kunne bygges inn i en attache-koffert. Denne satellitt-telefonen ble produsert i tidsrommet 1985-90, og ble blant annet brukt av NRK som reportasjeutstyr for Radio og TV under Gulfkrigen i 1990/1991.
Les mer om Nera sin historie her. Ta kontakt med Nera Museum på arne.tveit(at)networks.nera.no.
Vi fikk inn ca. 400 svarforslag i august - her ser du et utdrag.
Juli 2009
Dette apparatet tilhører Norsk Trikotasjemuseum på Salhus og var i bruk ved Salhus Tricotagefabrik A/S. Formålet med apparatet var å støpe ”stearinringer” til bruk på spolemaskinene. Med andre ord en spolevoks, voks laget av parafin. Voksen ble påført tråden på dens vei gjennom spolemaskinen, og tilførte ulltråden den fuktigheten den trengte. Ulltrådens vei gjennom spolemaskinen går fra en større til en mindre ”kone”, og passerer da stearinringen.
Her kan du se bilde av apparatet sett ovenfra.
Dette støpeapparatet ble brukt helt opp til 1989, da Salhus Tricotagefabrik A/S ble nedlagt, og kan sees på omvisning i Norsk Trikotasjemuseum i dag. Støpeapparatet har vært i bruk så lenge det har vært spolemaskiner på fabrikken. Fabrikken ble etablert i 1859 og feirer i år sitt 150 års jubileum. Vil du vi mer om spolemaskiner? Besøk Norsk Trikotasjemuseum i sommer!
Se svarene: Her ser du svarene som kom inn i juli.
Juni 2009
Månedens raritet for juni er hentet fra samlingen til Sølve N. T. Lauvås. Dette er en koblingsboks i porselen, som er produsert i tiden før 1950. Nøyaktig datering er usikker. Den ble brukt til å koble sammen utenpåliggende elektriske installasjoner. Koblingsboksen har logo fra firmaet Siemens-Schuckert og er derfor mest sannsynlig laget i Tyskland.
Koblingsboksen på bildet er hentet fra et bergenshjem, mer eksakt fra Østre Hopsvei 3b. Ved en ombygging i 2005 ble en nedsenket himling fra 1959 fjernet, og rester av det gamle elektriske anlegget dukket opp. Koblingsboksen ble da tatt ned fra veggen før ny himling kom på plass, og ble en del av samlingen til Sølve N.T. Lauvås. Som vi ser av bildet er det utformingen eller designet på koblingsboksen som skiller seg ut fra dagens. Frem til ca. 1960 kan man merke seg at koblingsbokser og øvrige elektriske innstallasjoner ble tillagt et kunstnerisk uttrykk og at man i tegningen og monteringen av dem tok inn over seg den estetiske utformingen. Det skulle passe inn et sted og se bra ut, her; i et privat hjem/ bergenshjem.
Sølve N. T. Lauvås har siden ca. 1990 bygget opp en privat samling av stikkontakter, lampepunkter, koblingsbokser, målere, sikringer, kabler og ledninger, og noen eksempler på forbruksapparater som tidlige kokeplater med åpne varmetråder (forbudt å bruke fra 1946) , små elektromotorer, radioer, støvsugere, høyfjellssoler, elektromekaniske regnemaskiner, båndspillere og tidlige PCer. Samlingen er et unikt bidrag til historien om de elektriske installasjoners utvikling i Bergensområdet.
Les mer om Sølve N. T. Lauvås her. Kontakt Sølve N. T. Lauvås her.
Mai 2009
Månedens raritet for mai er hentet fra samlingen til Tinnsoldatmakeren. Dette er en tinnsoldatstøpeform i metall fra cirka 1920. Støpeformen ble produsert i Tyskland etter 1. verdenskrig. Som vi ser av motivet så viser støpeformen at skikkelsene er modellert som soldater fra 1. Verdenskrig. Tinnsoldater gikk fra å være et militært planleggingsverktøy til å bli et leketøy. Formene ble brukt og brukes i dag for å lage leketøy/ utstillingsfigurer. Metallstøping var grunnlaget for den tekniske utvikling.
Kunsten å støpe i metall og tinnsoldaten som fenomen, i barne- og voksenkulturen, er et tema som har opptatt Lars Atle Lauvås i en årrekke. Les mer om Tinnsoldatmakeren her.
April 2009
Dette er et enmanns transportabelt teleskopisk rekompresjon/dekompresjonskammer. Kammeret ble brukt som beredskapskammer ved dykkeoperasjoner i hovedsak i marinen, men et par sportsdykkerklubber kjøpte slike på 1970 tallet. Kammeret var beregnet på transport under trykk av en dykker med trykkfallsyke (dykkersyke) til et større behandlingskammer. Største arbeidsdybde (overtrykk) for dette kammeret var 30 meter eller 3 bar.
Tilhører Norsk dykkehistorisk forening. Les mer om foreningen her. Eller besøk deres hjemmeside her.
Mars 2009
Rett svar er et frekvens meter eller en frekvens. Gjenstanden er hentet fra samlingen til Forening Norsk Kystradio Museum (NORKRAM).
Instrumentet ble brukt til å kontrollere den nøyaktige frekvensen til et tilkoblet eller mottatt radiosignal. Det mottatte radiosignalet ble sammenliknet med et radiosignal generert av en meget nøyaktig og stabil signalkilde innebygget i apparatet. Når forskjellen mellom det innkomne og det innebygde signalet er liten, vil dette resultere i en hørbar tone i en telefon eller høyttaler tilkoblet apparatet. Ved å variere frekvensen på det innebygde signalet, vil den hørbare tonen forandre seg og tonen blir mørkere og mørkere etter hvert som frekvensene nærmer seg hverandre. Når den hørbare tonen forsvinner helt, er frekvensen på signalene lik.. En kan så avlese på apparatets skalaer radio frekvensen som mottaes og hvor meget det har vært nødvendig å finjustere den innebygde frekvensen for at begge skal være like. For å lese mer om Forening Norsk Kystradiomuseum, se www.teknikkbergen.no.
Februar 2009
Rariteten for februar er hentet fra Forening Norsk Kystradio Museum. Dette er en rørtester. Her har dere modellen Unilyzer. Dette instrumentet ble brukt for å teste radiorør. Man tok radiorøret ut av radioen, og satte det ned i en av apparatets sokler, som passet i dimensjon. Man kunne også avlese egenskaper ved det enkelte rør.
Fra 1930 og frem til omkring 1955 var disse rørtesterne brukt av radioreparatører og ved radioverksteder. Radiorør er forløperen til dagens transistor. Transistor er en effektforsterker, mens et radiorør er en spenningsforsterker.
Januar 2009
Månedens rarietet for januar er hentet fra Nera
Museum. Bildet viser en håndholdt radarvarsler som ble brukt
på Norske marinefartøyer, for å oppdage om det
var fiendtlige radarsystemer i området. Operatøren rettet
apparatet mot horisonten, og sveipet sakte rundt til han eventuelt
”hørte” radarlyden i hodetelefonene. Generelt vil
apparatet oppdage radarsignaler på nesten den dobbelte avstand
av det som er den vanlige rekkevidden på radaren. Apparatet
ble utviklet og produsert av Nera i Bergen rundt 1960-1970.
November-Desember 2008
Månedens rarietet for november-desember er hentet fra Sølve
N. T. Lauvås sin Elektrosamling. Dette er en stikkontakt som
kan skrus inn i en lampeholder. Stikkontakten er sannsynligvis fra
1920-tallet, da det ikke var vanlig med så mange stikkontakter
på el-anleggene. Da var det var stort sett bare lamper.
Dette er en litt uvanlig type. De vanligste av disse har 2 uttak
på siden og lampeholder innebygd. Det spesielle med denne er
at den ikke har lampeholder. Som sagt er denne antakelig fra 1920-tallet,
etter ca. 1930 ble bakelitt det vanligste materialet. Slike kontakter
ble forbudt å bruke allerede på 50-tallet,men var i bruk
mye lengre.
Her kan du se raritetene i 2008
Her kan du se raritetene i 2007
