Tendensen i motebransjen de siste årene har vært stadig yngre og tynnere modeller. Foreløpig ligger Norge etter Europa når det gjelder magre fotomodeller. Norske modeller forteller at de føler at de er de tjukkeste på catwalken når de er i utlandet. De best betalte utenlandske modellene er ofte over 180 cm høye, men veier sjelden over 50 kg. Vi over-svømmes av bilder med disse fotomodellene, og hvem kan unngå å bli påvirket?

Slanking er blitt "big business". I USA ble det for eksempel i 1988 brukt like mye på slankeprodukter som det ble brukt på utdanning, arbeidsmarked og sosiale tjenester til sammen: ca. 190 milliarder kroner. Ti år seinere er omsetningen økt til omtrent det dobbelte. I Norge bruker vi nesten en milliard kroner hvert år på slanking. Under-søkelser viser at både kvinner og menn ikke bare er villige til å ofre store summer på å bli slanke, men at de også er villige til å ofre år av livet sitt for å bli tynnere. Ni av ti kvinner ønsker å slanke seg, og hvert år er over en million nordmenn på en eller annen slankekur.

Tilbudet i slankepreparater er enormt. Det er pulver og piller, te og tyggegummi. Utallige kvinner har slitt seg gjennom utallige slankekurer - potetkur, sitronkur, banankur osv. For mange er resultatet over tid det samme; de blir bare tjukkere og tjukkere. Kvinner har i løpet av et par tiår kanskje slanket bort over hundre kilo, men de veier likevel mer enn før den første slankekuren. De er inne i en evig runddans med nye kurer og en stadig kamp mot vekta. I tillegg til hva dette gjør med kvinnenes psyke og selvtillit, har flere av slankekurene vist seg å ha alvorlige fysiske bivirkninger.

Hvis slanking ikke er nok, eller hvis det haster med å komme inn i den kjolen som passet for seks måneder siden, har butikkene mye å tilby. Såvel truser som strømpebukser og under-skjørt med både "push up" og "hold in"-effekt er å få kjøpt. Man kan i det hele tatt kjøpe seg et nytt utseende. Kosmetisk kirurgi og fettsuging har blitt alt mer vanlig, og privatklinikkene annonserer med prislapper på de ulike kroppsdeler og inngrep. I løpet av de siste årene er det nesten blitt allment akseptert at det er lov "å fikse litt" på utseendet sitt. På åttitallet var det film- og TV-stjernene som gjorde det, på nittitallet er det vanlige yrkeskvinner og husmødre som gjør det.

Spiseforstyrrelser

Presset omkring ungdom, skjønnhet og slanking fører mange kvinner og menn ut i et uføre når det gjelder forhold til mat og egen kropp. Det anslås at hele fem prosent av kvinner mellom 15 og 35 år lider av spise-forstyrrelser. Fagfolk regner med at nærmere 120 000 nordmenn i dag er rammet. Mørketallene er store, men 90 % av dem som søker hjelp, er kvinner.

Spiseforstyrrelser deles i tre grupper: anoreksi, bulimi og tvangsspising. Forenklet kan man si at anoreksi er underspising eller sulting, bulimi er overspising med oppkast, mens tvangsspising er overspising uten oppkast, man spiser for å dekke over andre følelser. Anoreksi og bulimi er alvorlige lidelser, og i ekstrem form kan de ha dødelig utgang. Anoreksi er i dag den vanligste dødsårsak blant unge jenter.

Tvangsspising er den vanligste typen spise-forstyrrelse, og også den "nyeste". Mange lider av dette over lang tid, ofte uten å kunne sette ord på det. Alle trøstespiser en eller annen gang, men for noen er mat den eneste måten å dempe følelser som sinne, skam og stress. Tvangsspising eller overspising handler om å miste kontrollen. Det kan utarte til matorgier, der man spiser store mengder mat av ulike slag. Har man først sprukket og spist en sjokolade eller et kakestykke, kan man like godt fortsette; dagen er likevel ødelagt.

Medier, mødre og mye mer

"Det er mange måter å forstå de nervøse spiseforstyrrelsene på. Men problemet er oftest at man slett ikke forstår." Sitatet er hentet fra Finn Skårderuds bok Nervøse spise-forstyrrelser (s. 13). Skårderud er lege og spesialist i psykiatri, og har skrevet mye om spiseforstyrrelser, årsaker og forståelsen av dem. Han kaller nervøse spiseforstyrrelser for vår tids etniske lidelse.

Naomi Wolf mener at det sterke skjønnhets-og slankepresset kvinner er utsatt for, er en måte mannssamfunnet prøver å kontrollere og undertrykke kvinnene på. Hun setter dette i sammenheng med kvinnefrigjøringen da kvinnene forlot kjøkkenbenken for å skaffe seg utdanning og jobb. "Det ble en samfunns-messig nødvendighet å gjøre kvinnekroppen til det fengsel hjemmene ikke lenger var." (Skjønnhetsmyten s. 159).

I følge Wolf møter unge jenter bare to kvinnebilder gjennom reklame og media: det anorektiske for medsøstre og det porno-grafiske for menn. I frykt for seksualiteten søker jentene tilflukt i det anorektiske; det fortoner seg tryggere. Ingen menn ser på anorektikere som et sex-objekt.

Finn Skårderud mener at det er for lettvint å gi reklamen skylden for unge jenters spiseproblemer. Årsakene er ofte langt mer komplekse. Reklamen viser verdier som allerede fins forankret i samfunnet. Opp-løsningen av tradisjonelle og religiøse verdier har gjort kroppen til et viktig referansepunkt. Den er ikke lenger et privat rom, men er blitt offentlig; det er gjennom kroppen man signaliserer hvem man er. Noen har tatt konsekvensen av dette fullt ut, og i dag har vi mange kroppskunstnere. De bruker sin egen kropp som kunstverk. Piercing og tatovering er en del av dette. Mer ekstremt er det når plastiske operasjoner brukes som kunst.

Å være vellykket er for mange det samme som å være tynn. Det tynne symboliserer kontroll, det krever hardt arbeid og ut-holdenhet å være tynn. Å være tjukk har blitt et spørsmål om moral; det er da bare å ta seg sammen og slanke seg! Filmdivaen Mae West sa en gang at alt som var godt, var enten umoralsk eller fetende. I dag er det blitt slik at alt fetende er umoralsk.

Dagens unge jenter og kvinner har det på mange måter tøffere enn deres mødre hadde det. De lever i et komplisert samfunn med store omveltninger, der det kreves rask tilpasning. De har fått et dobbelt forvent-ningspress på seg. Krav om utdanning og karriere, som tidligere var forbeholdt gutter, stilles i samme grad til jenter. De tradisjonelt kvinnelige kravene om skjønnhet er imidlertid ikke blitt mindre.

Det er særlig de flinke og pliktoppfyllende jentene som rammes av spiseforstyrrelser. De strekker seg for å oppfylle forventninger og tar på seg mye ansvar. Jentene virker vel-lykkede på overflaten, men har ofte kom-plekser og dårlig selvbilde. Maten blir en slags løsning på utryggheten. Gjennom å få kontroll over maten og kroppen, håper de å få kontroll over tilværelsen.

De unges første møte med slankepresset skjer oftest i hjemmet. Mødrene spiller en viktig rolle i slankefikseringen hos ungdom. De fleste jenter med spiseproblemer har vokst opp med mødre som stadig slanker seg. De har blitt vant til kjøleskap fylt med lettprodukter, stadige slankekurer med stadige "sprekker" og snakk om de evinnelige "par-tre kilo for mye". Barn helt ned til førskolealder er opptatt av slanking. En svensk undersøkelse viser at tretti prosent av alle sju år gamle jenter ønsker å bli tynnere. Allerede i eventyrene får ungene høre om hvor viktig det er å være slank og vakker. Ole Brumm driver gymnastikk foran speilet for ikke å bli for tjukk, og Snehvit blir nesten tatt av dage fordi stemoren vil være den vakreste i landet.

En del jenter møter også slankepresset i sine fritidssysler. De seinere år er det blitt avdekket alvorlige spiseproblemer i idrettsmiljøene, først og fremst i de typisk feminine idrettene som dans, turn og rytmisk sportsgymnastikk. Men heller ikke tradisjonelle idretter som ski og fridrett går fri fra disse problemene.