|
Arbeid og håndverk: Håndlag og tilpasningsevne
Romanifolket/taterne har gjennom tidene levd av å produsere varer
og tjenester til de fastboende. Det som kjennetegner
romanifolkets/taternes håndverksproduksjon er lave
materialkostnader og høy arbeidsinnsats.
Siden slutten av 1880-tallet har de tradisjonelle
yrkene for taterne primært vært knyttet til håndtering av hest,
håndverk og salg. Industrialiseringen i forrige århundre førte til
at mange tatere måtte endre sin økonomiske tilpasning og finne nye
måter å livnære seg på. Til tross for at økende industrialisering
og sentralisering gjorde taternes virksomheter mer sår-bare, så
var taterne flinke til å tilpasse seg skiftende markedsbehov.
Demonstrasjon av trådarbeide under åpningen av
romaniutstillingen på Tvedestrand museum, 2003 (Foto: Tom Dag
Bredesen) I dag har romanifolket/taterne i likhet
med andre nordmenn ulike yrker, men mange lever fremdeles av å
handle og en god handel blir fortsatt høyt verdsatt.
Arbeidsfordelingen blant romanifolket/taterne har tradisjonelt
vært annerledes enn blant de fastboende. Selv i «husmødrenes
glansdager» på 1950- og 1960-tallet var taterkvinnen aktivt med
på å skaffe kontanter til husholdningen. Kvinnene tok seg av
tradisjonelle oppgaver som pass av barn, vask og stell av klær og
matlaging. I tillegg solgte hun egenproduserte varer, mannens
håndverksprodukter og varer som var kjøpt engros. Barna var
viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Vi
deler arbeid inn i følgende kategorier:
Johan forteller:
«Vi laget visper som vi solgte, kniver solgte vi også. Det var
kniver med gule skaft, Brusletto-kniver. Min far lagde kniver. Han
kjøpte bladene, mens tolle-knivskaftet og slira laget han sjøl.
Far fortinna også kobberkjeler. Vi handla mye med gamle beroar
(båter) som vi pussa opp og bygde om. Far spleiset også tau, han
var flink til å spleise. Far min pleide å holde mye til på
'Flekkerøya'. Det var en øy med bare fiskere. Han hjalp fiskerne
med å reparere og lodde utstyret i fiskerbuene. Faren min drev med
alt han kunne drive med!»
(Johan, født 1926)
Silje forteller:
«Far drev med blikkarbeid. På sommeren drev han mye med takrenner,
han solgte også klesstamper og baljer. Mor solgte
kreppapirblomster som hun laget selv. Hun spådde også i hånden, i
kort og i kaffegrut. I tillegg handlet mor duker, blonder, tørklær
og andre småting, som var kjøpt hos grossist i Drammen.»
 (Silje,
født 1942)
Registrering av yrkesgrupper
I følge «Fantefortegnelsen i
1845» var romanifolket/
taterne fordelt på
følgende yrkesgrupper:
Mannsarbeid |
