Ljosland
5450 Åseral
telefon: 38 28 35 12
fax: 38 28 35 41

Ljosland Fjellhage
Initiativet til prosjektet ble tatt av Åseral hagelag i 1994. Ideen er utviklet i samarbeid med Agder naturmuseum og botaniske hage og Det norske hageselskap. I tillegg har Hageselskapet avdeling Vest-Agder, Ljosland Fjellstove og andre ressurspersoner vært med i planleggingen. Agder naturmuseum er faglig ansvarlig for prosjektet.

Fjellhagen skal være et demonstrasjonsanlegg for alle fjellplantene (150) som finnes på Agder. Hagen vil være et godt utgangspunkt for alle heievandrere som vil lære fjellplantene å kjenne før fjellturen, men selvsagt også for alle andre besøkende som vil glede seg over fjellfloraen i Sør-Norge.

Fjellplantene er grovt gruppert etter voksested. Den kalkfattige fjellheia er dominert av lyngarter, i vierkrattet finner vi sølv- og lappvier, på myr vokser de fjellplantene som er avhengig av fuktighet, høystaudene - for eksempel turt og hvitsoleie - vokser i fjellbjørkeskogen, i den kalkrike rasmarka finner vi det største artsmangfoldet bl.a. med fargerike sildrer og bergveronika, på den rike stølsvollen vokser rødsveve og langs yttersiden av veien har vi fått plass til systematisk avdeling. Her skulle være mer enn nok å glede seg over!

Fjellplanter
Plantene i Ljosland fjellhage har sin hovedutbredelse på snaufjellet, vesentlig i Setesdals- og Sirdalsheiene i Aust- og Vest-Agder. I alt dreier det seg om minst 150 forskjellige slag med fjellplanter. Vi har også tatt med noen høystauder fra de fine liene i fjellbjørkeskogen, og enkelte andre arter som egentlig ikke er fjellplanter, men som utmerker seg med en vid utbredelse i fjellet.

    Liste over plantene i Ljosland fjellhage (48kb)

Truet fjellflora
Flere ting truer fjellplantene: tap og oppstykking av leveområdene, vannkraftutbygging, veier, kraftlinjer, slitasje, sur nedbør, hyttebygging og for sterkt sauebeite. Kunnskap om fjellfloraen er derfor viktig!

Fjellbjørkeskogen
Fjellbjørkeskogen danner overgangen mellom lavlandet med barskog og heiene (snaufjellet). Bredden på dette skogsbeltet varierer, avhengig av topografi og i hvilken himmelretning det er eksponert. Beite og stølsdrift gjennom flere hundre år har også påvirket fjellbjørkeskogens utstrekning, særlig oppover. Opphør av beite og stølsdrift kan derfor igjen gi høyere skoggrense. I Åseral er skoggrensa 700 - 750 m, mens helt nord i heieområdet, på Hovden i Bykle, vokser bjørkeskogen opp til omkring 990 m. På grunn av ustabilt beite på snauheia trekker reinen årvisst ned til randsonene med fjellbjørkeskog for å beite. Fjellbjørka er en krokete underart av vanlig bjørk.

Lavalpin region
Fjellhei finnes i de alpine regionene over fjellbjørkeskogen, og er stort sett en naturlig vegetasjonstype, preget av sammenhengende vegetasjonsdekke over vidstrakte heieområder, dannet uavhengig av menneskelig aktivitet. Men heiene har vært utnyttet på tradisjonelt vis i mange hundre år til jakt, fiske, beite og slått. Stølsdrift ble drevet fra 17-1800-tallet og fram til ca. 1950. Siden har heiene vært påvirket av sur nedbør og vannkraftutbygging, og antall sau på sommerbeite er kommet opp i minst 176 000. Dette har hatt innvirkning på plantelivet. Bortsett fra fyllittskiferen nordvest i Bykleheiene, er heiene preget av harde bergarter som gir lite næring til planteveksten. Denne fattige fjellheia domineres av lyngarter, fjelleiner, dvergbjørk, starr, gras, et par sivarter, sølv- og lappvier, småbjønnskjegg, myrull og noen få blomstrende urter.

Greplyng - Åserals kommuneblomst
Det er et vakkert syn for den tidlige fjellvandreren å oppleve greplyngblomstring allerede i juni. Blomsterknoppene blir nemlig anlagt før vinteren, og dermed kan neste års blomstring begynne svært tidlig. Greplyngen (Loiseleuria procumbens) trives utmerket på næringsfattige, tørre og forblåste lyngrabber på fjellet, og er således en god representant for fjellfloraen i Åseral. Fra en kraftig hovedrot brer planten seg vifteformet utover.

Det må være sol og vindstille for riktig å fornemme greplyngens blomsterflor. I et ellers karrig landskap skinner den mot oss, med nektardråper i de lyserøde blomstene og med surrende insekter over. Det er som hele fjellets ynde omfavner oss. Greplyngen er en gammel medisinplante, særlig brukt mot betennelse i kujuret, eller mot knuterosen. Grep er et gammelt navn på denne sykdommen.

Tekst og foto © Per Arvid Åsen, Agder naturmuseum og botaniske hage 1998-2002